Sånn helt egentlig. Veit jeg ikke helt hva denne bloggen kommer til å bli brukt som. Opprinnelig tenkte jeg den som en blogg hvor jeg deler den delen av livet mitt, som jeg ikke vil dele på min første blogg. Men. Slike blogger er det jo allerede et hundretalls av der ute. Flotte blogger også. Så hvem kommer da til å lese dette liksom. Kanskje ingen. Og kanskje blir det med dette innlegget. Jeg vet ikke. Jeg tror jeg bare får starte. En plass. Så får vi heller se.
Første innlegg, og også grunnen til hvorfor jeg kom opp med denne blogg ideen, er at jeg vil fortelle hva som skjedde igår. Dette er ikke noe man forteller sine foreldre. Og kanskje enkelte venner vil synes det er merkelig også. Jeg lever liksom litt annerledes enn de fleste av mine venner. Jeg har på en måte ikke noe som er 100% til felles med noen. Ikke 90% heller. Ikke misforstå. Jeg har noen fantastiske venner. Men jeg lever litt annerledes. Kanskje jeg er annerledes. Å være annerledes kan være bra det. Nå skal det også nevnes at jeg også har en fantastisk livspartner. Gud. Det hørtes jo nesten homofilt ut. Livspartner. Men er det ikke det det heter da? Jeg mener. Joda. Kjæreste. Livspartner. Kjæreste. Mulig livspartner er helt feil ord å bruke. Men i min lille drømmeverden er han den jeg kommer til å være med livet ut. Altså livspartner. Nå kan det såklart være ganske skummelt å trekke den konklusjonen. At vi kommer til å være sammen livet ut. Kanskje får jeg meg et kraftig slag i trynet. Men det får så være. Som sagt. Jeg lever litt annerledes.
For å komme til poenget… Hva som skjedde i går. Sopp. Vi hadde spist sopp. Jeg og.. (Livspartner. Jeg dropper det ordet, og omtaler ham heretter som dragen. Hvorfor? Bare derfor.) Jeg, dragen, pluss to venner spiste sopp. Vi fant en koffert med onepiecer. Som dyr. Altså, en flodhest, en zebra, en drage, en vaskebjørn, en giraff. Og en ape. Det var gøy det. Fjaset rundt. Farger og lyder og skygger og slow motion. Men. Så. Ble dragen og vaskebjørnen innelåst. I garagen. Ingen vet hvordan det skjedde. Det bare. Skjedde. Døra gikk i vranglås. Jeg var på utsida. Med giraffen. Jeg prøvde å holde hodet kaldt. Trekke store drag med frisk luft og finne en løsning. Eneste jeg kunne tenke på var å sparke inn døra. Jeg fikk ikke lov av giraffen. Dragen og vaskebjørnen var og ble innelåst. De fikk panikk. Jeg fikk panikk. Ikke noe jeg sa eller gjorde kunne få de to på andre siden av døren til å tenke klart og slappe av. Dette var et reelt problem. Ikke et “vi-er-fucked-problem”. Dette var virkelig. To naboer kom. De lo. Haha. Dette er hva dere får for å spise sopp og leke i garasjen. Men så prøvde de å hjelpe oss. Uten å lykkes. Det gikk rett og slett ikke. Jeg hadde det forholdsvis okey. Jeg var jo på utsida. Vi puttet pringles og små tegninger under dørsprekka. Det gjorde ikke saken bedre. Men etter et par minutter hørte vi det knaste der inne. Mer pringles? Nei. De fikk panikk igjen, og vaskebjørnen tisset under trappa. Deretter sparket han av døra på vaskemaskina. Dragen ble redd. Jeg prøvde igjen å sparke inn døra. Men giraffen ble sur og sa jeg ikke fikk lov. Vi måtte vente sa giraffen. Vente til huseieren kom hjem. Vi ventet. Og ventet. Jeg la merke til at teppet var blått. Og at støvet på teppet var grått. Det kunne minne om havet. Jeg liker havet. Det var som om jeg sank ned i teppet og aldri kunne komme opp igjen. Jeg svømte. Jeg lyttet etter tegn til liv fra andre siden av døra. Ingenting. “Are you guys okey?” spurte jeg. “No.” var svaret jeg fikk. Vi ventet litt til. Etter en hel evighet som varte lengre enn det den egentlig gjorde, kom naboene tilbake og sa de hadde en løsning. Etter en hel del forklaring gjennom nøkkelhullet ble dragen forklart hvordan han kunne åpne garasjeporten fra innsida. Og det funket. Jeg hørte jubel, jeg kjente tårer og jeg prøvde å reise meg opp. Etter litt ustødige manøvringer kom jeg meg opp, ga giraffen en kjempeklem og lette etter døra ut til andre siden av garagen. Der var de! Dragen og vaskebjørnen! Så fantastisk! Jeg ville gi dragen en klem, men han trakk seg unna. Så kom vaskebjørnen og omfavnet meg, men det var for mye så jeg ba ham slutte. Jeg stirret på dragen som var veldig glad og smilende. Hvorfor fikk jeg ikke klemme ham? Jeg var kald og veldig avslappet. Det føltes godt å ha de på utsiden igjen. Men jeg var for kald til å kunne føre en samtale. Jeg bare lyttet. Og stirret. Vaskenjørnen dro hjem. Jeg fumlet meg inn for å hente telefonen min. Da jeg kom ut igjen sto dragen og giraffen og ga hverandre en mektig stor klem. Jeg ble litt redd. Jeg hørte dragen si: “I was so afraid…!” Jeg ville gi dragen en klem, men noen andre hadde allerede armene sine rundt ham. Da dragen fikk øye på meg slapp han taket, og vi alle sto der ute og hutrer og snakket, og lurte på hva vi skulle gjøre nå. Kunne vi gå tilbake til å ha det morsomt? Jeg var ikke sikker. Jeg bare lyttet og fokuserte på pelskragen på jakka som var godt pakket rundt fjeset mitt. Det føltes godt. Nesten som en klem. Vi gikk inn og dragen og giraffen spiste litt mere sopp. Jeg sa nei takk. Jeg hadd fått nok. Jeg tenkte på hvorfor dragen lot giraffen trøste ham. Og ikke meg. Jeg var jo den som burde gjøre det. Hadde jeg sviktet da jeg ikke sparka inn døra? Ville han ha sparket inn døra for meg? Mest sannsynlig ja. Men jeg kunne jo ikke. Det var ikke mitt hjem. Jeg fant en sovepose og pakket den rundt meg. Satte meg ned på madrassen. Giraffen satt på biljardbordet og nøt musikken. Dragen sto ved baren og studerte talglyset. Så kom dragen og satte seg ved meg. Jeg fikk en klem og alt føltes litt bedre.Vi studerte lyset sammen. Har du noen gang lagt merke til hvor utrolig sexy et lys kan være? Det er helt utrolig. Vi var begge ganske fascinert og vi lekte med lyset som om det var en sexleke. Etterhvert ville giraffen legge seg, så vi måtte dra. Vi tok med oss lyset og gikk hjem. Vel hjemme lekte vi litt mer. Det lå i kortene. Vi kom garantert til å ha sex. Vi sølte varm talg på brystene mine, nedover magen og på hendene mine. Og i senga. I hele senga. Jeg var ikke kåt. Det bare kjentes deilig. Og sexy. Jeg ville ha sex. Men jeg var ikke kåt. Hadde dragen pult meg, hadde jeg likt det. Men jeg var for lat til å gjøre noe selv. Så mens jeg spiste pringles i hjørnet skiftet dragen sengetøy. Vi la oss ned under teppet, og laget en verden. En verden hvor alle mennesker enten gikk i dress. Eller ingenting. Og i skogen var det 365 bjørner som hadde bursdag. Hver dag. Og små hvite harer som bodde i buskene. Og en gretten svane. Det var også en gate i denne verdenen. Gata hadde et navn som startet på D, men vi var ikke helt sikre på hva navnet var. Mulig det var Sky. I denne gata var den en skole. Og to katter. En ond og en god. Den gode katten ville ta over verden, så jeg og dragen måtte lage en plan. Det gjorde vi. Og alle levde lykkelig alle sine dager til ende. Når vi krøp ut av teppet var klokka plutselig veldig sent. Så vi blåste ut talglyset og la oss for å sove. Jeg drømte om skumle ansikter og istroll og edderkopper.
Jeg tror kanskje jeg er ferdig med dop for en stund. Vi får se. Men jeg tror det.
Tripping.
Stikkord: dop, drømmer, fantasi, innelåst, kjæreste, paranoid, redsel, sex, sexy, sopp, tripping
itstherealshit 